Et fåreskinn er mykt og varmt, og det ligger fint på en stol, i en barnevogn eller på gulvet ved sengen. Samtidig er det et naturmateriale som må behandles med omtanke. Skinnet tåler ikke hard gniing, mye vann eller sterk varme, og det kan bli stivt og skrukket hvis det blir feil behandlet. Med noen enkle vaner holder det seg mykt og pent i mange år, og du slipper å vaske det ofte.
Luft og børst ofte
Det viktigste du kan gjøre, er å lufte skinnet jevnlig. Heng det over et rekkverk eller en snor på en tørr dag, med skinnsiden vendt mot vinden og ullen mot deg. Sett det i skyggen, for direkte sol kan gjøre skinnet stivt og ullen mattere. Rist det litt, og børst ullen forsiktig med en myk børste eller en grov kam, så den løsner og blir luftig igjen. Ofte er dette nok til at lukten forsvinner.
Flekker tar du best mens de er ferske. Ta opp væsken med en ren, tørr klut, og gni ikke, for da trekker flekken dypere ned i ullen. Fukt en klut med lunkent vann og litt mild såpe, og trykk den forsiktig mot flekken. Tørk etter med en ren, fuktig klut, og la skinnet tørke helt. Prøv alltid på et skjult sted først, og bland aldri ulike rengjøringsmidler med hverandre.
Trenger skinnet en grundigere vask, må du først lese vaskeanvisningen, hvis det finnes en. Mange skinn kan vaskes for hånd i lunkent vann med et mildt ullvaskemiddel, men skinnsiden må ikke ligge lenge i vann. Skyll godt, klem ut vannet uten å vri, og rull skinnet i et stort håndkle. Legg det flatt og la det tørke langsomt, langt fra ovn og radiator, og vend det innimellom. Børst ullen forsiktig når den er nesten tørr.
Oppbevar skinnet tørt og luftig, gjerne rullet eller løst brettet i en pose av bomull eller annet stoff. Unngå plastpose, for der kan fuktighet bli fanget, og skinnet kan få en muggen lukt. En liten pose med sedertre eller tørket lavendel kan hjelpe mot møll. Ta skinnet fram innimellom, luft det og kontroller at ingenting har gnagd på det. Da er det klart til bruk neste gang du trenger det.
